
Vi kommer aldri til å bli helt ferdige med Barcelona. En snau uke er fortsatt lite, men så er det jo fint å reise derfra med et ønske om å komme tilbake. Sist var vi der i 2002. Denne gangen hadde vi med oss reiseguiden til Vindens Skygge, og fant igjen mange av de stedene som er beskrevet i boka. Carlos Ruiz Zafón har formidlet den helt spesielle stemningen i Barcelona på en treffsikker måte i boka. Men vi rakk mer enn det -alt får vi ikke vist frem, men her er noen smakebiter:

Knut ville helst være på Mercat de la Boqueria hele tiden. Man kunne gå rundt der i timesvis og bare lukte og smake og se. Vi kjøpte mye: skinke, chorizo, smultstekte bacalaoboller, andeegg, fruktsalat, oster som skulle stekes og oster som skulle spises på brød. Men mest av alt bare så vi. Forsøkte vi å røre noe, fikk vi en streng pekefinger fra en brysk catalansk torgkone, så det var best å bare se.

Fra oppgangen i Gaudis Casa Batllò. Hele huset er bygget rundt temaet sjødyr og vann, og det ruglete glasset skal gi en følelse av å være under vann. Sist så vi Park Guell og La Sagrada Familía, denne gangen tok vi runden i herskapshuset fra 1906. Det kan bli mye å se alt av Gaudi på en tur, så det er fint å stykke det opp. Men jeg elsker det!

Sol og hvitvin på Placa Reial. Det var her blinde Clara og hennes onkel bokhandleren Barceló i Vindens skygge bodde

Knuts 50årsgave fra meg: Matkurs Cook&taste. Meget vellykket med en sympatisk og flink lærer.Vi var først en guidet runde på Mercat la Boqueria, og etterpå laget vi treretters middag: en nydelig mild utgave av gaspacio med ost og en slags nøtteblaanding til forrett, paella med sjømat til hovedrett, og creme catalane (lignet på creme bruilet, flambert)til dessert. Sammen med oss var en trivelig gjeng parisere som oste overskudd og overklasse. De hadde tatt turen ned bare for helgen for å feire en 28årsdag med matkurs, og spanderte rundhåndet under turen på markedet.
Flere bilder her:
0 Comments:
Post a Comment
Subscribe to Post Comments [Atom]
<< Home