Orden i kaoset?

Noe av det mest absurde jeg kan huske fra det å være småbarnsmor, var at jeg aldri kunne lete etter noe på logiske steder. Harald flyttet rundt på ting og la dem der det virket logisk for han, eller tilfeldighetene rådet. Lommeboken min oppi suppeterrinen, nøklene i kjøleskapet, for ikke å snakke om alt jeg kunne finne på bunnen av lekekassen hans. Jeg glemmer heller ikke da Anders måtte gå på jobbintervju med malingsflekkede sko fordi Ingrid hadde gjemt en av de fine (viste det seg senere) inni sengetrekket.

Så går årene, barna oppdras til å forstå den voksne logiske sans -trodde jeg. Ting havnet ihvertfall på plass igjen. De siste ukene har det vært hektisk med mye reising for meg og skiftarbeid for Knut, og Harald har i stor grad hatt ansvar for husholdningen -både handling og middagslaging- alene. Og plutselig føler at noe i oppdragelsen må ha gått galt, for vi er virkelig tilbake på begynnelsen av 90-tallet der vi engang startet...