På grensen til Russland

Fv: Bodil Labahå (Østbergutvalget), Mare Erdis (sekretariatet), Matias Nissen-Meyer (leder ekretariatet), Hasan Ajnaczig (Østbergutvalget), Anne Liltved (sekretariatet), Elisabeth Løvås(Østbergutvalget, skjult av meg) og meg

Siste tur med Østbergutvalget denne våren ble avsluttet kl 00.00 i natt etter en liten rundreise i Finnmark. Vi har vært i Kirkenes og hørt om integrering av russiske barn, jeg har for første gang i mitt liv vært på grensen til Russland (bildet) og noe som henger igjen fra de politiske diskusjonene som var rundt meg i min barndom gjør at jeg fortsatt synes det virker litt betent (jfr det gamle sitatet fra Johannes til far: "Når du føst skulle reise måtte du nå dra så langt øst du kunne komme!")

Besøk på flyktningmottaket i Vadsø gjorde et sterkt inntrykk, og da særlig å være der sammen med Hasan (i midten på bildet) som selv bodde på mottak som flyktning fra Kosovokrigen i 1996, og som nå er oppvekstkonsulent for tilbud til minoritetsspråklige i Trondheim. Jeg har aldri vært på et flyktningmottak før. Det er private aktører som eier og tjener penger på mottakene, men det er helt fantastiske mennesker som jobber der, og de står støtt oppi en vanskelig virkelighet. Som historien de fortalte om den Tsjetsjenske familien som ble utvist etter to år på mottak, og den syv år gamle gutten som forsøkte å skjule katten sin i sekken fordi han ikke klarte å ta avskjed med den da politiet kom for å hente dem.