I Jarle Klepp-land

Jeg har vært i Stavanger mange ganger tidligere og besøkt gode venner fra Voss folkehøgskole. Den gangen visste jeg ikke at Stavanger kommune skulle bli -eller kanskje allerede var- en av Norges beste kommuner på integrering. Ting som er vanskelig andre steder i Norge går greit for Stavangerfolket -de ser ikke helt problemet med forskjellige språk på skolene, forskjellige nasjonaliteter på arbeidsstedene eller forskjellige flagg i 17. maitoget. Kanskje det har noe med Vestlendingenes selvtillit å gjøre -de føler seg ikke truet. Derfor er det alltid så hyggelig å være der -nå som før.

Etter å ha lest bøkene til Tore Renberg om Jarle Klepp har de hvitmalte husene i Stavanger fått enda en dimensjon. Da jeg såvidt rakk å gå meg en tur mellom slagene når vi var der torsdag og fredag, kom hele Kompani Orheim tilbake til meg. Nå må jeg få kjøpt meg Charlotte Isabell Hansen -jeg så de hadde fått den i paperback på Ark.
Det er rare dager på tur med utvalget, og det har blitt mange siden april. Det er morsomt å se hva de gjør for integrering i de ulike kommunene, men de har så MYE de vil vise frem, hodet blir så fullt og samværet med utvalgsmedlemmene så intenst. Derfor var det fint å få luftet hodet på en tur rundt Mosevatn mellom møter og middag torsdag ettermiddag. Men det skal også sies at Østbergutvalget er en sammensetning av flotte personligheter fra kommunene rundtforbi (for å si det på Stavangerdialekt), og når det blir så intenst samvær er det fint at det er så hygglige folk. På bildet under: Petter De Presno Borthen, leder for en rekke integreringstiltak i Hordaland, Sølvi Ona Gjul -utdanningsdirektør i Stavanger og Arne Rektal fra Fredrikstad som representerer KS, samlet til en pils i bibliotekbaren før 3retters på en av byens bedre fiskerestauranter.