Veien hjem

På min daglige tur fra regjeringskvartalet til Valgdresgata kan jeg gjøre flere valg når det gjelder rute. Er jeg litt lei av mennsker, det har vært mange møter og mange slitsomme ytringer som flinke byråkrater må nikke og smile til, hender det at jeg trenger tid for meg selv, og da velger jeg ruta langs ælva. Men vanligvis synes jeg turen over Løkka er den hyggeligste, fordi jeg nesten alltid møter kjente. Et eksempel er torsdag da jeg møtte Elin som jeg diskuterte tabloidnyheter med på en benk på Olaf Ryes Plass, så Ingrid som jeg kunne forhøre meg om hadde sett Harald som jeg ikke hadde fått tak i fordi mobilen hans hadde vært uten batteri i dagesvis, og til slutt John Eirik og Eirik som spiste pommfritt i Birkelunden før de ventet på å spille på vernissage på Pastill, og John Eirik kunne fortelle at han kanskje trodde han hadde sett Harald etter søndag men helt sikker var han ikke. Den dagen var Knut klar med middag hjemme, men jeg måtte sende melding og utsette den tre ganger. Nå er turen gjennom sivilisasjonen altså blitt ytterligere beriket med at min niese Ingrid har begynt å jobbe på Bagel Factory i kvartalet nedenfor Birkelunden. I dag var jeg innom og fikk meg en kaffe på vei til søndagsjobbing.