Siste forestilling med Steinerskolen

Jeg har tidligere blogget om hvordan jeg er i stand til å tilgi manglende kommunikasjon og økonomisk rot når det gjelder Steinerskolen, når de leverer sine fantastiske kunstneriske prosjekter der ingen ting spares på. Sist var dette i forbindelse med oppsettingen av Carmina Burana i Sofienberg kirke. Første gang vi var med på en stor sceneoppstting i Steinerskolens regi var på Hovseter i 2006, da de satte opp Ungen av Oscar Braaten. Og i dag satt vi i salen på vår siste forestilling i Steinerskolens regi, Romeo og Julie. En stor opplevelse der en strålende opplagt Ingrid (som de ekte teaterkritikerne ville sagt) spilte moren til Julie, og hadde klart å øve inn Bergensdialekt på bare tre uker. På bildet over i passiar med Max (han vi husker som litt hyper i første klasse på Sagene skole og som relativt fort flyttet over til Årvoll -nå er han tilbake!) som spilte Fyrst Paris -Julies tilkommende, men altså av henne selv ikke ønskede ektemann.
Harald er ikke så glad i å være på scenen lenger, han trives bedre i avisen, men han har holdt hjulene i gang med å jobbe i cafeen og sørge for mat til crewet. I dag serverte han kaffe og kake til publikum både før forestillingen og i pausen.
Vi stilte uansett mannsterke. Flere bilder her.