Symiliv

Vi stortrives på Symi og har bestemt oss for å bli her ferien ut. Det er ikke så forferdelig mange turister her, og vi har gleden av å se greske barn leke i gatene og innbyggere som treffes på cafeene uten at de drukner i turister. Dessuten er det fredelig og veldig vakkert.

Stort sett har vi bare late dager, tar en badebåt til en strand (som Ag Marina der bildet over av Knut er tatt), eller vi rusler den lokale stranden (der bildet under av meg er tatt), leser, bader og spiser lunch og tar en øl på strandbaren (bildene).



Ferien består også i å snakke om andre ting enn hjemme. Hjemme snakker vi mye om hvem som skal handle middag, hvem som skal jobbe sent og hvordan vi skal fordele regninger. Her lager vi lister som vi ikke konkluderer: tidenens hitlåt, søttitallets beste hit, åttitallets beste, tidenes film, tidenes actionkomedie, den beste vi har sett i år osv. Men så begynte Knut å avansere og ville ha tidenes mest undervurderte band og det er jo bare band jeg ikke har hørt om som Punishment of Luxury og Comsat Angles, for de bandene jeg liker har fått sitt av oppmerksomhet, det er derfor jeg kjenner til dem, så jeg visste ikke om noen som var undervurdert. Men da ville jeg ha tidenes beste barnesang, og der kom Knut til kort og prøvde seg med I'm a little dinosaur av Jonathan Richman. Og slik går nu dagan...