Harald Vagabond

Harald la ut på reise i går, og tirsdag var han innom på jobben for å ta farvel og spise vossakorvmiddag med meg i kantinen. Målet for turen er vel å plukke oliven i Palestina, men han var forberedt på noen hindringer langs veien. Jeg har bestrebet meg på å ønske han god tur uten å mase eller overføre min egen uro for at gutten min skulle utsettes for noe ubehagelig, men Harald både kjenner og respekterer sin mor, og gir meg det jeg har behov for. I går morges tikket følgende sms inn: "Yoyoyo! Græts med navnedag! Kos deg i Oslo, jeg sitter på flytoget", og for et kvarter siden kom denne: ""God morgen! Jeg sitter i Jerusalem og drikker arabisk kaffe! Snør det fortsatt i Oslo?"

Nå puster jeg rolig.