
Så lenge vi har vært en familie har Elverum camping vært en viktig del av familiens referanserammer. John Eirik har tilbragt slutten av sine barndomsår der, for så langsomt å tilpasse seg arbeidslivet gjennom først å vaske campinghytter om sommeren, til nå å styre hele bedriften i perioder. Det er John Eiriks tidligere stefar Morten som driver campingen. Han har også ved siden av Knut, og Bestis som døde i 2004, vært den viktigste omsorgspersonen i John Eiriks oppvekst. Så nå når John Eirik bor og jobber der i nærmere et halvt år, fikk Knut og jeg en anledning til å besøke. Knut har riktignok vært der en gang før i 2000.

Og vi fikk virkeig stort utbytte. Vi fikk med oss både skogmuseet (som overhode ikke var så kjedelig som det kan høres ut) og Glåmdalsmuseet, som hadde en gripende utstilling om tatere og romfolk- til stor nytte for meg som har ansvar for områdene i Kunnskapsdepartementet. Lørdagskvelden tilbredte Morten helstekt gris...

...og i anledning tatertreffet som også var på campingen den helgen (som også bragte med seg tatermusikk. Ikke så eksotisk som man skulle håpet, blant annet hørte vi gjentatte ganger en svensk versjon av Mykji lys og mykji varme, sunget av en norsk tater) ble det tent bål.

En stor helg på alle måter!
2 Comments:
Ikke så rart at taterne liker Lys og varme, Åge er tater selv, jmfr biografien "Fremmed Fugl" fra 1988!
Stemmer. Det unnlot de heller ikke å fremheve på Glåmdalsmuseet, der du bl a kunne høre Åges "Ved svanens vik" som handlet om Svaneviken arbeidskoloni der man forsøkte å fornorske taterne
Post a Comment
Subscribe to Post Comments [Atom]
<< Home