Påsketur til Helgeroa -ikke for sarte sjeler

Mor og jeg hadde årets første tur til Helgeroa i Langfredag, og fikk oppleve naturen på det aller vakreste...

...og det aller grusomste. Det har skjedd saker og ting på tomta siden vi forlot den i fjor høst. Ved siden av urtehagen til Øyvind har det foregått en kamp på liv og død, og resultatet fant mor og jeg: et dyrelik som nesten var spist opp.
Ved siden av husken hadde det foregått enda en kamp, og restene av den var bare et haug med fjær. Etter kort rådslagning fant vi ut at det var best å kontakte naturens mann på stedet, nemlig Ole Jakob, for å be om råd. Slik gikk det til at vi ble sittende i Skeiestua og drikke pulverkaffe med Tove og Håkon (Håkon har riktignok ikke begynt å drikke kaffe enda) mens Ole Jakob fikk liket opp i en trillebår og kjørte det til søppelcontaineren. Han kunne forøvrig fortelle at han allerede hadde sett dette etter først rekogonoseringsrunde da de kom på tirsdag, at det var et rådyr, sannsynligvis tatt av en gaupe, og han stilte seg uforstående til at vi syntes det var litt ekkelt.
Etterpå hadde vi debriefing borte hos oss selv før vi spiste lunch på Sydvesten (Kristinius Bergmann var stengt) og reiste hjem igjen. Restene av måken lot vi ligge.