Hos Dovregubben

Etter å ha tenkt tanken i minst ti år, tok jeg med meg Knut og kom meg endelig avgårde for å besøke Hilde Gunn under hennes årlige to ukers opphold på Gålå der hun spiller bratsj på Peer Gyntforestillingene ved Gålåvatnet.
Siden avisene bare skriver om skuespillerne, blir denne blogposten min hyllest til musikerne, som vi fikk æren av å henge med (for å bruke Haralds uttrykk) under oppholdet.
Forestillingen var fantastisk -åpningen med Morgenstemning og båter som rodde over Gålåvatnet nydelig -men den ville vært helt tom uten orkesteret. Dovregubbens hall (bildet) var storslått -Mari Maurstad som den grønnkledde utrolig morsom -men hva ville dansen vært uten orkesteret? Ingen ting. Den mye omtalte Pia Tjelta som Anitra var litt oppskrytt synes vi -men orkesteret reddet henne. Dennis Storhøi som Peer Gynt og Ellen Horn som Mor Aase ga oss selvsagt kremen av norsk skuespill -men hva ville dialogene vært uten musikk innimellom? For å være helt ærlig: Nokså langdryge. Hurra for musikerne! Det er de som lager festen!