Opp alle jordens bundne treller

Sulten kan jeg ikke skryte av å ha knuget, men jobbe måtte jeg på første mai i år. Litt redd for å fornærme noen listet jeg meg stille inn døren i regjeringskvartalet i dag tidlig, og satt musestille og jobbet frem til jeg hørte lyden av korps og trommer i Akersgata. Da gikk jeg bort for å se etter min kjære mann som sloss innbitt mot nedleggelse av Aker. Han fikk jeg dessverre ikke sett i toget, men istenden så jeg parolen over -"Pappan vår jobber annenhver helg"- og tenkte at den skulle jeg jammen ha slengt meg på hvis det hadde vært for 5 - 7 år siden, men da visste jeg ikke at det var noe man kunne gå i tog for å protestere mot. Og nå som begge barna har flyttet, er det jo ikke så aktuelt lenger.

Men den som virkelig har vært ute og slåss for jordens bundne treller, er Knut. Han har stått på Yongstorget og delt ut La Aker Leve-plakater, og kom seg ikke med toget før helt på slutten. Men han kom innom for å si hei før han gikk for å markere dagen videre sammen med John Eirik.