Reisebrev fra Harald

Helgens store overraskelse har vært at Harald har bestemt seg for å la være å komme hjem og fornye kontrakten i barnehagen han jobbet, men isteden valgte å reise videre rundt i Europa sammen med sin kompis Mathias. I dag fikk jeg reisebrev på epost, og her følger et utdrag:

Kjare mamma.
Den forste uka brukte vi pa faglige turer. Det vil si at vi kjorte rundt i en buss og saa paa hvordan muren odela familier og okkupasjonen plager lokale og slikt. Det forferdelig, fordi vi ble vist all urettferdigheten, uten at vi kunne gjore noe med den (...)Den andre uka var mye bedre (...)Mesteparten av tiden brukte jeg pa a passe pa en nomadecamp, som ikke lenger kunne flytte pa seg pa grunn av muren. En gjeng bosettere holdt til og dyrket roser fem meter unna. De ville sette opp et gjerde sa sauene ikke fikk dratt pa beite. Det fikk vi halvveis forhindra, sa sauene kommer seg pa beite (...) Jeg har lest masse. Jeg har ogsa plukket masse oliven, det var veldig vakkert, og ble utfort pa en baerekraftig agrokultur-jordbruks-mate som var veldig spennende. Na er jeg i langt tryggere farvann. Jeg sitter i en squat i oesterriket som er 20 ar gammel. Vi har blitt tipsa om en freeshop hvor vi kan skaffe alt av utstyr vi ikke hadde med oss i utgangspunktet (og gratis mat!) Jeg tror vi kommer til a bli har i et par dager og hvile ut foer vi drar videre.

For uinnvidde: En squat er det samme som en husokkupasjon. Mamma er bittelittegrann nervøs, men mest stolt over sønnen som både er modig og som følger drømmen sin.