Regntunge bysommerdager

Det tar liksom ikke helt av med sommer. Selv om vi sitter ute og det er nokså varmt innimellom, er det sjelden jeg går ut uten paraply. Hege og jeg hadde en tur over Løkka på vei fra jobb i regjeringskvartalet til kino på Ringen på torsdag, og dristet oss til et måltid og en øl ute på Bugges, men vi måtte trekke inn under persiennene i ly for regn da også.

En god ting er i alle fall at vi får gått mye på kino, og det gjør vi jo vanligvis ikke om sommeren! Denne uka blir det hele fire filmer til sammen på Knut og meg. Jeg har slitt for å få med meg noen på Vann til Elefantene, den var nok litt for komersiell for min intellektuelle familie og vennekrets, dessuten vil ikke Knut se på at dyr blir mishandlet. Jeg kom meg på Klingenberg alene mens Knut hadde kveldsvakt, og Christoph Waltz som psykopatisk sirkusdirektør var verdt hele billetten. Dessuten var moralen klar på at man skal være snill mot dyra. Onsdag kom Hege og jeg oss altså på Midnight in Paris, og Woody Allen på det aller Woody Allenske lyser selvsagt opp den mest regntunge sommerkveld. Fredag var Knut og så X-men First Class sammen med Harald (jeg lå hjemme på sofaen og så Woody Allens You will meet a tall dark strager, men det gjelds ikke som kinofilm), og i kveld tenker Knut og jeg oss på den psykologiske katastrofefilmen til Lars Von Trier, Melancholia. En passe dyster og dyp måte å avslutte en regntung sommeruke på.