Facing my fears

Jeg krysset en grense i dag og kastet meg ut i trafikken sammen med Italienerne. Soltan solkrem holdt nemlig ikke hva de lovet, og jeg var god og brent etter to timer i solen med faktor 25 i går. Derfor tar vi en solpause i helgen og kjører rundt i området isteden. Med god hjelp av det hyggelige vertskapet satt jeg plutselig bak rattet i en akkurat passe stor Fiat leiebil, mellom alle de italienske sjåførene jeg tidligere har trodd var så uvørene og sinte. De viste seg å ikke være så mye verre enn de norske.


Vi kjørte til Sperlonga, en klippelandsby der vi også var for ti år siden. Risotto med sjømat og blekksprutblekk smakte mye bedre enn det ser ut på bildet.



Det er siesta mellom to og fem hver dag. Det blir en stillhet som jeg trives godt med. Isteden for å gå i butikker, blir det tid til å rusle i området. I morgen tar vi en tur til Terrachina, der vi ikke har vært før.