Reddet av Tone igjen

Knut sliter med en vond skulder, så det tunge, fysiske arbeidet er det jeg som tar meg av denne våren. Dugnaden i går klarte jeg på vegne av husstanden alene, men å sette ut bryggene på Helgeroa ble verre. Det er ikke første gang vi har måttet be Tone om hjelp. Hadde det ikke vært for henne, ville vi fortsatt hatt den stygge, lyse linoliumen som ble lagt da Valdresgata ble bygget, og som var i stua da vi flyttet inn i 2007. I dag har vi båret og rigget og skrudd (en honnør til Øyvind for fine nye deler der stormen tok de gamle!), og dessuten satt på vannet og raket det verste bak hytta. Jeg sto for kyllingsalat og Tone for kaffe og boller, og til sammen ble det egentlig en veldig hyggelig søndagsutflukt litt i 50tallsånd, bortsett fra salaten som vel ville ha vært nistekurv eller matpakke hvis det hadde vært på 50tallet.