Russetradisjoner i familien

Vår familie har ingen sterke tradisjoner med russefeiring. Bortsett fra far -som vel fikk sin russefeiring ødelagt av en kinaputt i skoen- og John Eirik -som for to år siden gjorde et halvhjertet forsøk ved å gå med russebukse i mai, er det bare mor og jeg som har vært ordentlige russ. Og nå som jeg har fått både mors og min russelue i hus til utlån for Harald og Ingrid akkurat 17. mai, må jeg si jeg ser meg slått av mora mi når det gjelder å kjøre russeløpet fullt ut. Mens jeg har en fyrstikk og et par knuter, er mors russelue utstyrt med globoideske, en bagasjelapp der det står "I kveld er jeg ute og fester: Når jeg blir "for pussa" vær så snill og bind fast denne merkelapp og send meg hjem. Grov kjeft frabedes" samt mors pikenavn og adresse. Og mens min lue bare har hilsener av typen "gøy å bli kjent med deg -håper vi kan holde kontakten", har mors lue langt frekkere hilsener av typen "Titti, gamle søte pike, kjøp deg en øl". Så med dette må jeg si at mor fortsatt er verdig tittelen som familiens russedronning.
Det er vel ikke til å stikke under en stol at enkelte i vår familie har vært opptatt av andre ungdommelige sysler enn russefeiring -grafitti for eksempel. Derfor bringer jeg i dag -på grunnlovsdagen-en av Oslos vernede grafittier, utført av en modig tagger i krigens dager. Knut og jeg gikk forbi den i Uranienborgveien i vinter.

Oppdatert 17. mai kveld: Vi møtte Harald med venner på 17. mai for alle arragementet på Cuba. Alt vel med den unge okkupanten.